Kulturkvartalet
I undersøkelser som Avisa Nordland har fått utført så ser det ut til at stadig flere vender seg mot Kulturkvartalet. Det har muligens også fremstått slik at kulturarbeiderne i byen i liten grad har vært med på å fronte prosjektet. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er ikke helt greit å vite hvor en skal begynne, for prosjektet er mangesidet, og i en størrelsesorden som vi aldri før har sett i Bodø. I det ligger både utfordringer og forpliktelser fra alle sider av bordet. La det være sagt først som sist: Jeg er en varm tilhenger av Kulturkvartalet.
Helt siden starten har det rast flere debatter på AN sine nettsider. Presisjonsnivået her har betydelig potensial. For det første så er det visst mange som tror at Bodø kommune nå skal bruke godt og vel en milliard kroner på en konsertsal for ”fiffen”, hvem det nå enn er. Kulturkvartalet består av fire separate og store prosjekter: 1) Bibliotek. 2) Konsert- og teaterscene samt nye Sinus. 3) Parkeringsanlegg. 4) Opprusting av byrom og gater. Min personlige mening er at styringsgruppa i Kulturkvartalet ikke har vært flinke nok til å kommunisere hele prosjektet ut på et tidlig tidspunkt, noe som har medvirket til at debatten er såpass unyansert og høylydt som den er. At det er krig i verden kan i alle fall ikke komme som en overraskelse på noen.
Eldreomsorg og opprusting av skoleverket er (viktige) saker som alltid legges på vektskåla i debatter som omhandler pengebruk til kultur. Man skal få alt på stell for de unge og eldre først, så kan man gjøre andre ting siden. Men dette gjøres samtidig i samfunnet vårt. Det virker som det er en utbredt holdning at om en bare la Kulturkvartalet (og lignende prosjekter) på is, så ville det finnes hundrevis av friske millioner til å bygge skoler og veier. Vel, det er bare ikke sånn det fungerer. Kultur er, i begrepets videste betydning – bevisst eller ubevisst, en livsnødvendighet. Derfor reises kulturbygg samtidig som eldresenter og barnehager.
I mitt trettifjerde år anser jeg meg selv som nokså ung, men jeg er likevel gammel nok til at mine første offentlige opptredener ikke fant sted i Bodø Kulturhus, men i Aspåsen skoles aula. Så gikk utviklingen i retning av at aulaen ikke var tilstrekkelig for byen, og når Bodø Kulturhus sitt 20årsjubileum skal markeres i mai, så er det med visshet om at tiden har løpt fra lokalene slik de er i dag – og at vi skal se frem mot 2014 og et nytt og offensivt Kulturkvartal i nerbyen.
Byen er i vekst, Universitet i Nordland er en realitet og kultur som næring ser vi mer og mer av. Bodø Kulturhus har flere fulle hus enn noen gang, og skal vi se langt inn i glasskula så er byggingen av Kulturkvartalet det rette å gjøre. Ikke for at jeg og andre her i byen i og for seg ”trenger” finere scene(r) å spille på, men for kommende generasjoner og for livet generelt i Bodø by. Kulturhuset i Aspåsen ble aldri fullgodt, og at det nå skal bygges med stor B i sentrum er både velkomment, visjonært og nødvendig.
Kulturkvartalet er enstemmig vedtatt av Bodø bystyre. Det skal fremdeles stå noen slag før 20. mai 2014, men det er essensielt at det nå får dreie seg om innhold.
